Synsnervebetennelse (optikusnevritt) er en betennelse i synsnerven som gir synstap, vanligvis på ett øye, utviklet over timer til noen dager. Smerte bak eller i øyet, særlig ved øyebevegelser, er vanlig. Tilstanden henger ofte sammen med multippel sklerose (MS), men ikke alltid. Plutselig synstap skal alltid vurderes raskt av lege eller øyelege. De fleste får synet tilbake i løpet av dager til uker.
Å merke at synet blir tåkete eller mørkere på ett øye, særlig sammen med smerte, er skremmende. Det er riktig å ta det på alvor og få det undersøkt raskt. Samtidig er utsiktene for synet ved synsnervebetennelse for de fleste gode. Her får du en rolig gjennomgang.
Hva er synsnervebetennelse?
Synsnerven fører signaler fra netthinnen til hjernen (se Øyets anatomi: oversikt over øyets deler og hva som kan gå galt). NHI beskriver synsnervebetennelse som en betennelse som skader myelinet, isolasjonen rundt nervefibrene. Betennelsen skyldes en autoimmun reaksjon, ikke en direkte bakterie- eller virusinfeksjon. Den nøyaktige utløsende årsaken er ukjent.
Tilstanden kan komme som en enkeltstående episode eller som en del av multippel sklerose (MS). Sjeldnere årsaker NHI nevner, er virusinfeksjon i forkant, giftstoffer, alkoholmisbruk, lupus, sarkoidose, syfilis og borreliose.
Hvor vanlig er den?
NHI oppgir omtrent 5 nye tilfeller per 100 000 innbyggere per år i Europa. Tre av fire som rammes, er kvinner. Debuten er typisk mellom 20 og 49 år, og i rundt 75 prosent av tilfellene rammes bare ett øye. Også barn kan få det.
Symptomer
Ifølge NHI og American Academy of Ophthalmology (AAO) er typiske tegn:
- synstap som utvikles over timer til noen få dager, fra uskarpt syn til at bare lys kan oppfattes
- smerte bak eller i øyet, ofte verre ved øyebevegelser
- matte eller bleke farger (AAO beskriver dette som "dull or faded colors")
- symptomer som kan bli verre ved varme eller tretthet, for eksempel etter trening eller et varmt bad (AAO)
Dette er ikke en liste for selvdiagnose. Mange andre tilstander gir plutselig synstap på ett øye, og enkelte av dem er enda mer tidskritiske. Se Tåkesyn og plutselig uklart syn: mulige årsaker og når det haster for en oversikt.
Plutselig synstap, svart eller grått felt, gardinaktig skygge, sterke øyesmerter eller dobbeltsyn skal vurderes av lege eller øyelege med en gang. Kontakt fastlege eller legevakt (116 117). Ved samtidige tegn på slag, som lammelse, hengende ansikt eller talevansker, ring 113. NHI understreker at plutselig synstap krever rask vurdering av øyelege eller øyeavdeling for å stille diagnose og utelukke andre sykdommer.
Hvorfor haster det?
Det er flere grunner til at du ikke bør vente og se an:
- Andre årsaker til plutselig synstap, som propp i netthinnens blodårer (Blodpropp i øyet: retinal okklusjon, symptomer og hvorfor det haster) eller Netthinneløsning: symptomer du må ta på alvor, krever hurtig behandling.
- En riktig diagnose er nødvendig for å vurdere sammenhengen med MS og andre sykdommer.
- AAO skriver at ubehandlet synsnervebetennelse kan bli verre, og at rask vurdering av øyelege er viktig.
Sammenheng med MS
Dette er det mange lurer mest på. Ifølge NHI:
- Omtrent 20 prosent av voksne med en første episode utvikler MS i løpet av to år.
- Over halvparten utvikler MS i løpet av 15 år.
- For mange er synsnervebetennelsen en enkeltstående hendelse uten senere MS.
- Hos barn er risikoen for senere MS og tilbakefall klart lavere.
AAO nevner at synsnervebetennelse også kan henge sammen med andre autoimmune tilstander, som MOGAD, og med virusinfeksjoner. Hvor stor risikoen er for deg, kan bare legen vurdere, ut fra undersøkelser som MR. Å få en synsnervebetennelse betyr ikke at du har MS.
Synstest på nett
En synstest på nett kan ikke stille diagnose og skal ikke utsette en akutt vurdering. Men du kan følge synsskarpheten og få et første bilde etter at legen har undersøkt deg. Prøv synstesten.
Ta gratis synstestHvordan stilles diagnosen?
NHI beskriver at diagnosen stilles av øyelege eller øyeavdeling. På sykehus gjøres ofte MR eller CT av hodet, noen ganger lumbalpunksjon (prøve av ryggmargsvæske) og blodprøver. Undersøkelsen av synet omfatter vanligvis synsskarphet, fargesyn og synsfelt. Du kan lese om synsfelt i Synsfelttest: screening av sidesyn per øye.
Behandling
NHI skriver at det ikke finnes noen helt etablert kur, og at resultatene av kortison ikke er overbevisende. Høydose kortikosteroider (tabletter eller i blodåren) eller moderne immunregulerende legemidler kan vurderes i enkelttilfeller, og brukes vanligvis når synstapet er størst. AAO skriver at kortikosteroider er den vanligste behandlingen og ofte forbedrer synet betydelig.
Hvilken behandling som er riktig, avgjør lege ut fra din situasjon. Du bør ikke starte medisinering på egen hånd.
Prognose: kommer synet tilbake?
NHI beskriver prognosen som god. Synet kommer vanligvis tilbake i løpet av dager til uker, selv om enkelte symptomer kan ta måneder å gå tilbake. Omtrent 95 prosent får nesten normalt syn, og varig svekkelse er uvanlig. AAO påpeker at personer med MS eller andre underliggende sykdommer ikke alltid får fullt tilbake sitt tidligere syn.
Noen opplever fortsatt svakt endret farge- eller kontrastsyn etter at skarpheten er tilbake. Det er verdt å ta opp med legen.
Hva kan du gjøre mens du venter på time?
- Ikke utsett kontakten. Ring legevakt eller fastlege samme dag.
- Skriv ned når synet ble dårligere, hvilket øye, om du har smerte, og andre symptomer.
- Ikke kjør bil hvis synet er redusert.
- Ha med en liste over medisiner og tidligere diagnoser.
Les også Vondt i øyet og svie i øynene: årsaker og når du må til lege og Tegn på at synet svekkes: slik oppdager du det og når du bør handle for flere symptomer å være oppmerksom på.
Vanlige spørsmål
Hva er synsnervebetennelse?
Det er en betennelse i synsnerven som skader nervens isolasjon og gir synstap, ofte med smerte ved øyebevegelser. Den skyldes en autoimmun reaksjon og kan være en enkeltstående episode eller et tegn på MS.
Betyr synsnervebetennelse at jeg har MS?
Nei, ikke nødvendigvis. Ifølge NHI utvikler omtrent 20 prosent av voksne med en første episode MS innen to år, og over halvparten innen 15 år. For mange blir det med én episode.
Hvor raskt må jeg til lege?
Så fort som mulig. Plutselig synstap skal vurderes av lege eller øyelege samme dag, via fastlege eller legevakt.
Hvilke symptomer er typiske?
Synstap på ett øye over timer til dager, smerte bak øyet ved øyebevegelser, og matte eller bleke farger. Symptomene kan være verre ved varme.
Kan synet bli normalt igjen?
For de fleste, ja. NHI oppgir at omtrent 95 prosent får nesten normalt syn, vanligvis i løpet av dager til uker. Varig svekkelse er uvanlig, men mulig.
Hvordan behandles synsnervebetennelse?
Legen kan vurdere høydose kortikosteroider eller immunregulerende legemidler i enkelte tilfeller. NHI påpeker at det ikke finnes en helt etablert behandling. Behandlingen avgjøres av lege.
Hvem får synsnervebetennelse?
Tilstanden er vanligst hos voksne mellom 20 og 49 år, og tre av fire er kvinner, ifølge NHI. Barn kan også rammes.
Kilder
Les også
Tegn på at synet svekkes: slik oppdager du det og når du bør handle
Uskarpt syn, hodepine, mer lys for å lese eller bølgete linjer kan være tegn på svekket syn. Sjekkliste over s…
Tåkesyn og plutselig uklart syn: mulige årsaker og når det haster
Plutselig uklart syn på ett øye kan ha harmløse årsaker, men også haste. Se årsaker i tabell, røde flagg og fo…
Netthinneløsning: symptomer du må ta på alvor
Netthinneløsning er en akutt øyetilstand. Lær å kjenne lysglimt, nye flytere og en skygge i synsfeltet, hvem s…
Øyets anatomi: oversikt over øyets deler og hva som kan gå galt
Øyets anatomi forklart enkelt: hornhinne, iris, linse, netthinne, makula og synsnerve. Tabell over hver del, h…
Synsfelttest: screening av sidesyn per øye
Skjermbasert synsfelttest av sidesyn med fiksasjonspunkt og blinkende lys. Se forskjellen på Esterman hos opti…
Vondt i øyet og svie i øynene: årsaker og når du må til lege
Vondt i øynene kan skyldes alt fra tørre øyne til akutt grønn stær. Se tabell over årsaker, hodepine bak øyet,…