Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) skader makula, det lille området på netthinnen som gir skarpsyn. Du mister først synet i midten, mens sidesynet beholdes. Det finnes en tørr form, som utvikler seg sakte, og en våt form, som går raskere, men kan behandles med injeksjoner hvis den oppdages tidlig. Se opp for rette linjer som blir bølgete, og få det undersøkt raskt.
Hva er makuladegenerasjon?
Netthinnen kler innsiden av øyet, og i midten sitter makula, som er området der skarpsynet blir dannet. Det er makula du bruker til å lese, kjenne igjen ansikter og se detaljer. Se Øyets anatomi: oversikt over øyets deler og hva som kan gå galt.
Ved makuladegenerasjon bryter pigmentceller og lysfølsomme celler gradvis ned. NHI beskriver tilstanden som en varig skade i skarpsynsområdet og som en ledende årsak til blindhet og alvorlig synstap i den vestlige verden. Tilstanden kalles aldersrelatert makuladegenerasjon, AMD på kortform, fordi den først og fremst rammer eldre.
Siden sidesynet vanligvis forblir intakt, blir man ikke totalt blind av AMD. Orienteringssyn og til dels gangsyn kan beholdes, men lesing og bilkjøring blir vanskelig eller umulig når sykdommen går framover.
Hvor vanlig er AMD?
NHI refererer til en britisk studie. Der hadde omtrent 10 til 20 prosent av dem mellom 65 og 74 år tegn til AMD, 20 til 30 prosent mellom 75 og 84 år, og over 45 prosent av dem over 85 år. Tilstanden sto bak ca. 42 prosent av tilfellene av blindhet i aldersgruppen 65 til 74 år og nærmere 75 prosent over 85 år. Dette er tall fra Storbritannia, så tallene for Norge kan avvike. Avansert tørr AMD finnes hos omtrent 1 prosent av dem over 65 år, og avansert våt AMD hos drøyt 2 prosent, ifølge samme kilde.
Tørr og våt AMD
| Tørr AMD | Våt AMD | |
|---|---|---|
| Hva skjer | Gradvis nedbrytning av celler i makula | Unormale blodkar vokser under netthinnen og lekker væske |
| Tempo | Langsomt, ofte over mange år | Raskere synstap |
| Behandling | Ingen dokumentert effektiv behandling | Behandling finnes: injeksjoner i øyet |
| Alvorlighet | Mildere forløp for de fleste | Mer alvorlig, men kan behandles |
Noen med tørr AMD utvikler våt AMD senere, og derfor anbefales regelmessige kontroller. Våt AMD er den formen der tid betyr mest.
Symptomer du bør kjenne
Typiske tegn, ifølge NHI:
- tåkesyn eller uskarpt syn i midten
- rette linjer som ser bølgete eller skjeve ut
- bokstaver som ser ut til å falle ut når du leser
- svakere farger enn før
- sidesynet er vanligvis normalt
Tegnene kommer ofte i ett øye først, og hjernen kan dekke over dem ved å bruke det andre øyet. Derfor kan du gå lenge uten å merke noe. En nyttig vane er å dekke til det ene øyet om gangen og se på en rett linje, for eksempel en dørkarm eller et rutenett.
Søk lege eller optiker raskt, helst samme dag eller i løpet av få dager, hvis du får plutselig forverring av sentralsynet, rette linjer som blir bølgete, en grå eller mørk flekk midt i synet, eller nytt, uforklarlig tåkesyn i ett øye. Ved våt AMD er tidlig behandling viktig. Plutselige lysglimt, mange nye flytere eller en skygge fra siden kan tyde på netthinneløsning og er også akutt, se Netthinneløsning: symptomer du må ta på alvor.
Amsler-rutenettet
Amsler-rutenettet er et enkelt rutenett med en prikk i midten. Du ser på prikken med ett øye av gangen, med lesebriller på hvis du bruker det, og legger merke til om linjer virker bøyde, borte eller utydelige. NHI nevner at pasienter kan bruke Amsler-test hjemme for å følge med på endringer, særlig ved tørr AMD som kan gå over i våt.
Prøv vår Amsler-rutenett: slik bruker du rutenett-testen hjemme for å få en første screening. Det er viktig å være ærlig om hva den er og ikke er:
- Den kan fange opp endringer i sentralsynet som er verdt å få undersøkt.
- Den kan ikke stille diagnose eller si om du har tørr eller våt AMD.
- Et normalt resultat utelukker ikke at sykdom er i gang.
- Bruk den på samme måte hver gang: samme avstand, samme belysning, ett øye av gangen.
Ved endringer, ta resultatet med til optiker eller lege.
Amsler-rutenett
Ta Amsler-rutenettet og se om linjene ser rette ut. Ved bølgete linjer, kontakt optiker eller lege raskt.
Åpne Amsler-rutenettetHva skyldes AMD? Risikofaktorer
NHI skriver at ingen enkeltfaktor forklarer sykdommen. Kjente faktorer er:
- alder
- arvelige forhold
- røyking, som øker risikoen
- sammenheng med hjerte- og karsykdom
NHI nevner at å spise fet fisk regelmessig kan redusere risikoen for å utvikle AMD, men at det ikke hjelper når sykdommen først er utviklet. Tiltak som kan være aktuelle, særlig ved sterk arvelig risiko og helst langt før fylte 50 år, er å ikke røyke, forebygge eller behandle høyt blodtrykk, unngå overvekt, bruke solbriller med UV-filter i sterkt sollys og spise fet fisk som laks, makrell eller sild minst én gang i uken. Statiner og vitaminer (folsyre, B6 og B12) kan ifølge NHI redusere risikoen noe. Dette er generell kunnskap, ikke personlige råd. Snakk med fastlege om dine forhold.
Hvordan undersøkes AMD?
Undersøkelsen hos øyelege inkluderer synsprøver og undersøkelse av netthinnen. Bildetaking med OCT (optisk koherenstomografi) regnes av NHI som den beste metoden for diagnose og oppfølging. Angiografi, der kontrastvæske brukes, kan også inngå. Optiker kan oppdage tegn ved en Synsundersøkelse: hva det er, hva det koster og hva som er utvidet og henvise deg videre.
Behandling: hva finnes?
Tørr AMD: Det finnes ingen dokumentert, effektiv behandling. NHI sier at røykeslutt antas å hjelpe, og at vitamin-, mineral- og antioksidanttilskudd kan bremse utviklingen noe. Regelmessig kontroll anbefales.
Våt AMD: Her finnes behandling. Legemidler som hemmer nydannelse av blodkar (anti-VEGF) sprøytes inn i øyet, hver første til tredje måned. Behandlingen kan stoppe utviklingen og noen ganger gi tilbake noe av det tapte synet. Godkjente legemidler i Norge er ifølge NHI bevacizumab, ranibizumab, aflibercept og brolucizumab. Laserbehandling er mindre effektiv og gir varige arr. Dette er en spesialistbehandling, og det er øyelegen som vurderer hva som passer.
Det finnes ikke gode egenbehandlinger for AMD. Kosttilskudd er ikke en erstatning for undersøkelse.
Leve med AMD
Når synet blir dårligere, kan synshjelpemidler hjelpe. NHI skriver at NAV/Helfo dekker utgifter til slike hjelpemidler ved AMD, uten å spesifisere hvilke. Spør lege eller syns- og hjelpemiddelsentral om hva som kan være aktuelt for deg. Les også Tegn på at synet svekkes: slik oppdager du det og når du bør handle og Diabetes og øyne: slik beskytter du synet og når du bør kontrolleres for andre netthinnetilstander, og Grønn stær (glaukom): hvorfor du ikke merker den som også rammer eldre, men gir tap av sidesyn.
Synstest på nett
Ta synstesten for et første bilde av synsskarpheten, og bruk Amsler-rutenettet for å sjekke sentralsynet. Ved avvik, kontakt optiker.
Ta gratis synstest
Vanlige spørsmål
Hva er makuladegenerasjon?
Makuladegenerasjon er en tilstand der makula, området på netthinnen som gir skarpsyn, blir gradvis skadet. Det gir tåkesyn og bølgete linjer midt i synsfeltet, mens sidesynet vanligvis forblir normalt. Den vanligste formen kalles aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD).
Hva er forskjellen på tørr og våt AMD?
Tørr AMD utvikler seg langsomt og har ingen dokumentert effektiv behandling. Våt AMD skyldes unormale blodkar under netthinnen, utvikler seg raskere og kan behandles med injeksjoner i øyet hvis den oppdages tidlig.
Kan man bli blind av makuladegenerasjon?
Siden sidesynet beholdes, blir man vanligvis ikke totalt blind, ifølge NHI. Men sentralsynet kan bli så dårlig at lesing, bilkjøring og ansiktsgjenkjenning blir vanskelig eller umulig.
Hvordan bruker jeg Amsler-rutenettet?
Hold rutenettet i lesedistanse med lesebriller hvis du bruker det, dekk til ett øye og se på prikken i midten. Merk deg om linjer ser bølgete, mørke eller borte ut. Gjør testen likt hver gang, og ta kontakt med optiker eller lege ved endringer.
Kan AMD forebygges?
Noen tiltak kan redusere risikoen, ifølge NHI, blant annet å ikke røyke, behandle høyt blodtrykk, unngå overvekt og spise fet fisk minst én gang i uken. Ingen tiltak garanterer at du ikke får sykdommen.
Hva er prognosen ved våt AMD?
Våt AMD kan behandles med injeksjoner som stopper utviklingen og noen ganger gir tilbake noe syn, men NHI påpeker at langtidseffekten ikke er fullt kjent. Tidlig behandling gir best resultat. Hvordan det går for deg, kan bare øyelegen vurdere.
Er forkalkning på øyet det samme som makuladegenerasjon?
«Forkalkning på øyet» er en folkelig betegnelse som brukes om ulike tilstander. NHI nevner at forkalkninger i netthinnen kan oppstå etter grå stær-operasjon, men det er ikke det samme som AMD. Hvis du har fått beskjed om forkalkning, spør lege eller øyelege hva som menes.
Kilder
Les også
Amsler-rutenett: slik bruker du rutenett-testen hjemme
Amslers synstest er et rutenett som viser bølgete eller manglende linjer i sentralsynet. Se hvordan du bruker …
Øyets anatomi: oversikt over øyets deler og hva som kan gå galt
Øyets anatomi forklart enkelt: hornhinne, iris, linse, netthinne, makula og synsnerve. Tabell over hver del, h…
Tegn på at synet svekkes: slik oppdager du det og når du bør handle
Uskarpt syn, hodepine, mer lys for å lese eller bølgete linjer kan være tegn på svekket syn. Sjekkliste over s…
Diabetes og øyne: slik beskytter du synet og når du bør kontrolleres
Diabetes kan skade netthinnen uten symptomer. Se Helsedirektoratets anbefalte kontrollintervaller, tegn på dia…
Grønn stær (glaukom): hvorfor du ikke merker den
Grønn stær skader synsnerven uten smerte eller synlige tegn. Se risikofaktorer, trykkmåling og synsfelt, og hv…
Floaters og lysglimt: når er det ufarlig, og når haster det?
Svarte prikker, tråder og lysglimt skyldes ofte glasslegemeløsning og er vanligvis ufarlig, men kan varsle net…