Grønn stær (glaukom) er en sykdom der synsnerven gradvis skades, oftest på grunn av for høyt trykk i øyet. Den gir vanligvis ingen smerte eller symptomer i lang tid, og øyet ser helt normalt ut utenfra. Først tapes sidesynet, og sentralsynet holder seg lenge. Derfor oppdages den ofte tilfeldig ved øyeundersøkelse, og derfor kan ingen nettest utelukke den.
Hva er grønn stær?
Grønn stær, på fagspråket glaukom, er en gruppe sykdommer som skader synsnerven. NHI beskriver tilstanden som ofte knyttet til forhøyet trykk i øyet som skader synsnerven, og som gir blinde flekker og til slutt blindhet hvis den ikke behandles. Den rammer ofte begge øyne, men ikke nødvendigvis like mye. NHI oppgir at grønn stær er en av de ledende årsakene til blindhet i Norge, særlig hos eldre.
Navnet «grønn stær» har ingenting med fargen på øyet å gjøre, og sykdommen er ikke i slekt med Grå stær (katarakt): symptomer, årsaker og operasjon, som er en uklar linse. De to tilstandene har ulik behandling og ulikt forløp.
Trykket i øyet kommer fra en væske, kammervann, som hele tiden dannes og renner ut gjennom et dreneringsnettverk i øyets kammervinkel. Når utløpet fungerer dårlig, stiger trykket. Se Øyets anatomi: oversikt over øyets deler og hva som kan gå galt for oversikt.
Hvorfor ser du ikke grønn stær utenfra?
Dette er det viktigste å forstå, og det er grunnen til at sykdommen er så lumsk.
- Øyet ser normalt ut. Ved den vanligste formen, kronisk åpenvinklet glaukom, er øyet ikke rødt, hovent eller uklart. Skaden skjer inne i øyet, på synsnerven bak netthinnen.
- Du kjenner ikke trykket. Ved kronisk glaukom er det ingen smerte eller ubehag, sier NHI.
- Sidesynet går først. Det er sidesynet (periferien) som går tapt først, og sentralsynet, som du bruker til å lese og se fjernsyn, forblir lenge intakt. Hjernen fyller dessuten inn hull i synsfeltet og gjør at du ikke legger merke til dem.
- Utviklingen er langsom. Innsnevringen går så sakte at mange ikke legger merke til den før skaden er langt framme. Først når det er mye tap, med såkalt tunnelsyn, oppsøker pasienter vanligvis hjelp.
NHI skriver derfor at de fleste tilfellene oppdages ved rutineundersøkelser og ikke på grunn av symptomer. Tapt syn som skyldes grønn stær, kan ikke gjenopprettes. Behandlingen går ut på å bremse videre skade.
Det betyr også at «jeg ser jo fint» ikke er noen garanti for at du ikke har grønn stær. En normal synsskarphet på Synstest på nett og en normal synsfelttest på nett kan ikke utelukke glaukom.
Hvor vanlig er det?
NHI oppgir at ca. 2 til 3 prosent av dem over 40 år har grønn stær, og at tallet øker til anslagsvis 15 til 20 prosent over 70 år. Dette er anslag og kan variere med hvordan studiene er gjort.
NHI nevner også at høyt øyetrykk ikke alltid betyr glaukom: de fleste med høyt trykk får aldri sykdommen, mens noen får synsnerveskade selv med normalt trykk. Hvor mottakelig en synsnerve er for trykk, varierer mye fra person til person.
Risikofaktorer
Ifølge NHI er følgende kjente risikofaktorer:
- grønn stær i familien (se spørsmålet om arv under)
- høy alder
- høy grad av nærsynthet, se Nærsynthet (myopi): hva det er og hva som kan bremse utviklingen hos barn
- diabetes, se Diabetes og øyne: slik beskytter du synet og når du bør kontrolleres
- øyeskade
- betennelse i regnbuehinnen og strålelegemet, se Regnbuehinnebetennelse (iritt og uveitt): symptomer, årsaker og behandling
- langvarig bruk av kortison
- høyt blodtrykk
Det finnes flere typer. Kronisk åpenvinklet glaukom er vanligst. Akutt trangvinkelglaukom er sjelden og er en nødsituasjon. Medfødt glaukom er svært sjelden. Sekundær glaukom kan være en bivirkning av andre sykdommer eller medisiner, for eksempel kortisondråper.
Hvordan undersøkes grønn stær?
Undersøkelsen hos optiker eller øyelege består av flere deler:
- Trykkmåling (tonometri). Man måler trykket i øyet. Det er viktig, men ikke nok alene, siden noen har glaukom med normalt trykk.
- Undersøkelse av synsnerven. Øyelegen eller optikeren ser på synsnervehodet i bakre del av øyet.
- Synsfeltundersøkelse (perimetri). Man måler hvor stort synsfeltet er, med lysflekker som dukker opp i ulike deler av synsfeltet.
- Vurdering av kammervinkelen. Man ser på hvordan væsken drenerer.
- Avansert bildetaking i enkelte tilfeller.
Noen ganger må undersøkelsene gjentas over tid før man kan stille diagnosen. Pupilleutvidende dråper kan inngå i undersøkelsen. Les mer i Øyedråper: typer, riktig bruk og hva de ikke løser.
Hvem bør kontrolleres?
NHI anbefaler trykkmåling for blant andre disse gruppene: personer med høyt blodtrykk eller diabetes (én gang), personer over 70 som ikke er sjekket de siste ti årene, nære slektninger av pasienter med glaukom, personer med høy nærsynthet og personer som drikker mye alkohol. Kontroll hvert tredje til femte år er vanlig, med oppstart rundt 50-årsalderen. Dette er generelle anbefalinger, og din optiker eller lege kan vurdere en annen frekvens i ditt tilfelle. Se Hvor ofte bør du ta synstest? og Synsundersøkelse: hva det er, hva det koster og hva som er utvidet.
Synsfelttest på nett og begrensningene
Vår Synsfelttest: screening av sidesyn per øye viser hvordan et synsfelt kan måles og kan gi deg en ide om hvordan testen fungerer og om du ser lysflekker i periferien. Den er likevel en screening, ikke en glaukomundersøkelse:
- Den måler ikke øyetrykk og ser ikke på synsnerven.
- Skjerm, avstand, belysning, hodeposisjon og at du holder blikket stille, påvirker resultatet.
- En normal nettest betyr ikke at du ikke har glaukom.
- En unormal nettest betyr ikke at du har glaukom. Den bør følges opp hos fagperson.
Bruk testen til å få et første bilde, og avtal undersøkelse hos optiker hvis du har risikofaktorer eller er usikker.
Synsfelttest
Prøv synsfelttesten for å få et første bilde av sidesynet. Husk at den ikke kan utelukke grønn stær.
Test synsfeltetBehandling
Målet er å senke øyetrykket til et nivå synsnerven tåler. Ifølge NHI er det tre hovedveier:
- Øyedråper er førstevalget, ofte i kombinasjon.
- Laser, for å bedre dreneringen eller redusere produksjonen av væske.
- Kirurgi, som lager en ny avløpsvei.
Behandling er vanligvis livslang, med regelmessige kontroller hos øyelege. Det er øyelege som vurderer hva som passer deg. Ikke begynn eller avslutt dråper på egen hånd.
Akutt grønn stær: en nødsituasjon
Akutt trangvinkelglaukom kommer plutselig og trykket stiger i løpet av minutter til noen timer. Søk legevakt eller øyeavdeling umiddelbart ved:
- sterk smerte i øyet og hodepine
- kvalme eller oppkast
- tåkesyn eller regnbuefarger rundt lys
- rødt, rennende øye
Det rammer nesten alltid ett øye og skjer ofte i svakt lys, for eksempel om kvelden. Varig synstap kan oppstå i løpet av timer.
NHI skriver at behandlingen skjer på sykehus. Den innebærer dråper som trekker pupillen sammen og senker trykket, noen ganger tabletter eller medisin i blodet, og deretter laserbehandling (iridotomi) som lager et lite hull i regnbuehinnen. Det friske øyet lases ofte forebyggende. Uten rask behandling kan øyet bli blindt.
Pupilleutvidende dråper skal ikke brukes ved trangvinklet glaukom, ifølge Felleskatalogen. Si ifra til optikeren om du har fått påvist grønn stær eller har fått beskjed om at du har trang kammervinkel.
Er grønn stær arvelig?
NHI oppgir at ukjent årsak er vanlig, og at arvelige faktorer og stoffskifteprosesser kan spille inn. Familiehistorie er en kjent risikofaktor. Har du nær slekt med grønn stær, bør du si ifra til optiker eller lege og få kontrollert øynene. Det betyr ikke at du blir syk, men at du har høyere risiko enn andre.
Vanlige spørsmål
Hva er grønn stær?
Grønn stær (glaukom) er en sykdom der synsnerven skades, ofte på grunn av for høyt trykk i øyet. Den gir først tap av sidesyn og, hvis den ikke behandles, kan den ende i blindhet. Behandling kan bremse utviklingen, men ikke gi tilbake tapt syn.
Hvorfor merker man ikke grønn stær?
Fordi den ikke gjør vondt, øyet ser normalt ut, sidesynet går først og sentralsynet holder seg lenge. Skaden går sakte, og hjernen kompenserer for hull i synsfeltet. Derfor oppdages sykdommen ofte tilfeldig ved øyeundersøkelse.
Kan en synsfelttest på nett utelukke grønn stær?
Nei. En nettest kan ikke måle øyetrykk eller se på synsnerven, og resultatet påvirkes av skjerm og oppsett. Den kan gi et første bilde, men bare en undersøkelse hos optiker eller øyelege kan vurdere om du har glaukom.
Er grønn stær arvelig?
Familiehistorie er en kjent risikofaktor. NHI sier at arvelige faktorer kan spille en rolle, men at den eksakte årsaken er ukjent. Har du slektninger med grønn stær, bør du sjekke øynene jevnlig.
Hva er trangvinkelglaukom?
Det er en sjelden, akutt form der kammervinkelen stenges og trykket stiger raskt. Den gir smerte, kvalme, tåkesyn og regnbuefarger rundt lys, og krever øyeblikkelig behandling for å unngå varig synstap.
Kan alkohol påvirke grønn stær?
NHI nevner personer som drikker mye alkohol blant gruppene hvor trykkmåling anbefales. Siden vi ikke har lest studier som beskriver sammenhengen mer detaljert, kan vi ikke si mer enn det. Snakk med lege hvis du er bekymret.
Kan grønn stær kureres?
Tapt syn kan ikke gjenopprettes. Behandling med dråper, laser eller kirurgi kan holde trykket nede og bremse skaden, og behandlingen er vanligvis livslang med regelmessige kontroller.
Kilder
Les også
Synsfelttest: screening av sidesyn per øye
Skjermbasert synsfelttest av sidesyn med fiksasjonspunkt og blinkende lys. Se forskjellen på Esterman hos opti…
Øyets anatomi: oversikt over øyets deler og hva som kan gå galt
Øyets anatomi forklart enkelt: hornhinne, iris, linse, netthinne, makula og synsnerve. Tabell over hver del, h…
Tegn på at synet svekkes: slik oppdager du det og når du bør handle
Uskarpt syn, hodepine, mer lys for å lese eller bølgete linjer kan være tegn på svekket syn. Sjekkliste over s…
Synsundersøkelse: hva det er, hva det koster og hva som er utvidet
Synsundersøkelse hos optiker forklart: hva den inneholder, utvidet synstest med optomap og OCT, Memira og øyel…
Hvor ofte bør du ta synstest?
Hvor ofte bør man ta synstest? Helsenorge anbefaler annethvert år hos optiker. Se intervaller etter alder, for…
Grå stær (katarakt): symptomer, årsaker og operasjon
Grå stær gjør øyets linse uklar og synet tåkete. Se tegnene, hva som øker risikoen, hvordan operasjonen foregå…