Diabetes kan skade de små blodkarene i netthinnen (diabetisk retinopati) uten at du merker noe de første årene. Helsedirektoratet anbefaler at personer med type 2-diabetes henvises til regelmessig netthinnefotografering fra diagnosen, og at kontrollen kan være hvert annet år når det ikke er tegn til retinopati. Ved type 1 henvises man fem år etter diagnosen. Retningslinjen sier ikke "årlig" for alle. Intervallet avhenger av funn og risikofaktorer.
Dette er en av grunnene til at du skal komme på kontroll selv om du ser godt. Diabetisk retinopati gir ofte få eller ingen symptomer før synet allerede er påvirket.
Hva skjer i øyet?
Høyt blodsukker over tid kan skade små blodkar i netthinnen. NHI beskriver to hovedformer:
- Ikke-proliferativ retinopati. Kar lekker og det oppstår hevelse. Det påvirker som regel synet lite, med mindre sentralsynet (makula) er involvert.
- Proliferativ retinopati. Nye, skjøre kar vokser og kan blø, gi arrvev og føre til netthinneløsning.
NHI skriver at retinopati er den mest alvorlige øyekomplikasjonen ved diabetes. Andre øyeproblemer som er hyppigere ved diabetes, er forandringer i linsen (Grå stær (katarakt): symptomer, årsaker og operasjon), brytningsfeil, Grønn stær (glaukom): hvorfor du ikke merker den og lammelser av øyemuskler. Se også Øyets anatomi: oversikt over øyets deler og hva som kan gå galt for hvor netthinnen og makula ligger.
Hvor ofte bør du kontrolleres?
Dette er et område der gamle råd (årlig kontroll) fortsatt sirkulerer. Slik står det i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om diabetes (siste faglige endring på siden vi leste: 12. september 2018), som vi leste i sin helhet for denne delen:
| Situasjon | Anbefaling |
|---|---|
| Type 2-diabetes | Henvises til regelmessig netthinnefotografering i spesialisthelsetjenesten ved diagnosetidspunktet |
| Type 1-diabetes | Henvises fem år etter diagnosetidspunktet |
| Ingen tegn til retinopati | Ny kontroll (netthinnefoto og gradering) hvert annet år er tilstrekkelig |
| Mild retinopati, under 10 mikroaneurismer og ingen makulaødem | Ny kontroll innen to år |
| Mild retinopati, 10 eller flere mikroaneurismer | Ny kontroll innen ett år |
| Moderat retinopati | Time hos øyelege innen 6 til 12 måneder |
| Alvorlig/proliferativ retinopati eller mulig diabetisk makulaødem | Umiddelbar henvisning til øyelege |
| Kjent diabetes før graviditet | Øyelege så tidlig som mulig i svangerskapet, fysisk undersøkelse hos øyelege |
| Svangerskapsdiabetes | Vanligvis ikke behov for øyelegevurdering eller netthinneundersøkelse |
Retningslinjen sier at intervallet bør vurderes ut fra hvor lenge du har hatt diabetes, HbA1c, albumin i urin og blodtrykk. Gradering gjøres av øyelege eller annet helsepersonell som tilfredsstiller kravene.
Siden siste faglige oppdatering kan retningslinjen være endret. Sjekk Helsedirektoratets nettsider eller spør fastlegen eller diabetessykepleier hva som gjelder for deg. Vi har heller ikke verifisert hvordan kontrollen er organisert i din kommune eller region.
Et lengre intervall mellom kontroller betyr ikke at risikoen er over. Hvis synet endrer seg mellom kontrollene, eller du får vanskeligere med å regulere blodsukker eller blodtrykk, skal du kontakte øyelege eller fastlege.
Symptomer du bør ta på alvor
Retinopati kan være symptomfri. Når det kommer symptomer, kan de være:
- Uskarpt syn eller svingende syn.
- Mørke flekker eller tråder i synsfeltet, se Floaters og lysglimt: når er det ufarlig, og når haster det?.
- Mørke eller tomme felt.
- Plutselig synstap ved blødning i glasslegemet.
Plutselig nedsatt syn, mange nye flytere, lysglimt eller en skygge i synsfeltet skal vurderes av øyelege samme dag, også hvis du nylig har vært på kontroll. Dette kan være blødning på netthinnen eller Netthinneløsning: symptomer du må ta på alvor. Ring legevakt (116 117) eller kontakt øyelege med en gang.
Hva kan du gjøre selv?
NHI skriver at god blodsukkerkontroll reduserer risikoen og bremser utviklingen av retinopati, og at god kontroll tidlig er særlig beskyttende. Siden oppgir et mål for HbA1c rundt 7,0 prosent (53 mmol/mol), men målet settes individuelt av behandler. Ikke endre mål eller behandling på egen hånd. God blodtrykkskontroll reduserer også risikoen.
Praktiske råd:
- Møt til alle inviterte kontroller. Ikke utsett.
- Følg opp blodsukker, blodtrykk og kolesterol sammen med fastlegen.
- Ta kontakt hvis du merker endringer i synet.
- Si fra til optiker og øyelege at du har diabetes.
Hva skjer ved kontrollen?
Undersøkelsen består av netthinnefoto og gradering. Det er ofte en rask, smertefri undersøkelse. Noen ganger brukes pupilleutvidende dråper. NHI påpeker at slike dråper kan gi uskarpt syn noen timer, noe som påvirker lesing og bilkjøring. Planlegg hjemreisen.
Behandling hvis retinopati oppdages
NHI beskriver at laserbehandling kan bremse blødning og nydannelse av kar hvis den gis tidlig nok. Injeksjoner i øyet (anti-VEGF) brukes nå ofte, særlig ved hevelse i makula. Operasjon for å fjerne glasslegemet (vitrektomi) brukes ved avansert sykdom. Med god kontroll er prognosen god, men uten behandling eller ved dårlig regulert diabetes kan synstap oppstå.
Hva en nett-test kan og ikke kan
Verken en synstest på nett eller Amsler-rutenett: slik bruker du rutenett-testen hjemme kan oppdage diabetisk retinopati i tidlig fase. De kan gi en pekepinn om sentralsyn, men erstatter ikke netthinnekontrollen. Brukes som supplement, ikke som erstatning.
Amsler-rutenett
Følg med på sentralsynet mellom kontrollene med Amsler-rutenettet. Det erstatter ikke netthinnekontroll, men kan hjelpe deg å se endringer og ta kontakt tidlig.
Åpne Amsler-rutenettetHvor ofte skal jeg ta synstest ellers?
Diabeteskontrollen kommer i tillegg til vanlig synsundersøkelse for briller. Les Hvor ofte bør du ta synstest? og Sprengt blodkar i øyet: hva er det, og er det farlig? for et rødt øye som kan ha sammenheng med blodtrykk og diabetes.
Vanlige spørsmål
Hvor ofte bør jeg undersøke øynene hvis jeg har diabetes?
Helsedirektoratet anbefaler regelmessig netthinnefoto: type 2 fra diagnosen, type 1 fem år etter diagnosen. Er det ingen tegn til retinopati, kan kontrollen være hvert annet år. Funn og risikofaktorer kan gi tettere kontroll.
Er det riktig at man skal kontrolleres hvert år?
Tidligere var årlig kontroll anbefalt. Gjeldende retningslinje fra Helsedirektoratet (siste faglige endring 2018) angir to år ved normalt funn. Siden den er flere år gammel, bør du spørre fastlege eller diabetesteam hva som gjelder deg.
Kan diabetes gi blindhet?
NHI skriver at retinopati er en alvorlig komplikasjon og en ledende årsak til blindhet i aldersgruppen 30 til 69 år. God blodsukker- og blodtrykkskontroll og regelmessig kontroll reduserer risikoen, og behandling kan stoppe utviklingen hvis den gis tidlig.
Har jeg symptomer hvis jeg har diabetisk retinopati?
Ofte ikke i begynnelsen. Derfor er kontroller viktige. Senere kan du få uskarpt syn, flekker eller mørke felt.
Må gravide med diabetes kontrolleres oftere?
Kvinner med kjent diabetes før svangerskapet bør undersøkes av øyelege så tidlig som mulig i svangerskapet. Svangerskapsdiabetes gir vanligvis ikke behov for slik undersøkelse.
Kan optikeren gjøre kontrollen?
Gradering av netthinnebilder gjøres av øyelege eller annet helsepersonell som oppfyller kravene. Spør fastlegen hvordan kontrollen er organisert der du bor.
Kilder
Les også
Tegn på at synet svekkes: slik oppdager du det og når du bør handle
Uskarpt syn, hodepine, mer lys for å lese eller bølgete linjer kan være tegn på svekket syn. Sjekkliste over s…
Floaters og lysglimt: når er det ufarlig, og når haster det?
Svarte prikker, tråder og lysglimt skyldes ofte glasslegemeløsning og er vanligvis ufarlig, men kan varsle net…
Grå stær (katarakt): symptomer, årsaker og operasjon
Grå stær gjør øyets linse uklar og synet tåkete. Se tegnene, hva som øker risikoen, hvordan operasjonen foregå…
Grønn stær (glaukom): hvorfor du ikke merker den
Grønn stær skader synsnerven uten smerte eller synlige tegn. Se risikofaktorer, trykkmåling og synsfelt, og hv…
Makuladegenerasjon (AMD): tørr og våt form, symptomer og Amsler-rutenett
Makuladegenerasjon (AMD) skader skarpsynet i midten av synsfeltet. Les forskjellen på tørr og våt AMD, tegn å …
Hvor ofte bør du ta synstest?
Hvor ofte bør man ta synstest? Helsenorge anbefaler annethvert år hos optiker. Se intervaller etter alder, for…