Vernebriller beskytter øynene mot slag, støv, sprut og andre farer på jobb eller i hobbyverkstedet. Er de CE-merket og testet etter EN 166, er de laget for dette formålet, i motsetning til vanlige briller. Når vernebriller er personlig verneutstyr på jobb, skal arbeidsgiver stille dem til rådighet. Hvem som betaler for slipt styrke i vernebriller bør avklares tidlig, siden det ikke er like entydig.
Vernebriller er en av de enkleste måtene å forebygge øyeskader på, og samtidig noe mange hopper over «bare denne ene gangen». Her går vi gjennom hva som skiller vernebriller fra vanlige briller, hva merkingen betyr, og hvordan du får vernebriller med styrke.
Hva er vernebriller?
Vernebriller er briller som er testet for å tåle bestemte farer. Det kan være partikler som slynges ut ved sliping, kjemikaliesprut, støv, varme gnister eller stråling. Vanlige briller er ikke bygget for dette. AAO påpeker i sin omtale av sportsskader at vanlige briller ikke gir riktig beskyttelse og kan gjøre en skade verre om de knuses.
Det finnes tre hovedtyper, ifølge Safetyware:
| Type | Egenskaper | Typisk bruk |
|---|---|---|
| Vernebriller med sideskjold | Lette, god ventilasjon, beskytter mot slag | Montering, vedlikehold, snekring |
| Tette vernebriller (goggles) | Tetter rundt øynene, beskytter mot støv og sprut | Kjemikalier, mye støv, maling |
| Visir | Dekker ansiktet | Sliping, kapping, ofte brukt over briller |
Til sveising og laser brukes særskilte filtre med egne krav. Det kan ikke erstattes av vanlige vernebriller.
EN 166: slik leser du merkingen
EN 166 er den europeiske standarden for øyevern. Merkingen på glass og innfatning forteller hva brillene tåler. Ifølge Safetyware betyr den:
- Slagstyrke: S (økt robusthet), F (lavenergislag, om lag 45 m/s), B (middels energi, om lag 120 m/s) og A (høyenergi, om lag 190 m/s).
- Optisk klasse: 1, 2 eller 3. Klasse 1 passer til sammenhengende bruk gjennom arbeidsdagen, mens klasse 2 og 3 er for kortere og mer sporadisk bruk.
- Beskyttelse mot bruksområde: 3 for væskedråper og sprut, 4 for grovt støv, 5 for gass og fint støv, 8 for lysbue ved elektrisk arbeid og 9 for smeltet metall og varme partikler.
- Belegg: K (motstår riper) og N (hindrer dugg).
Siden merkingen står på selve brillen, kan du kontrollere den. Velg en slagstyrke og et bruksområde som passer jobben. Er du i tvil, er det arbeidsgiverens risikovurdering og leverandørens datablad som avgjør. Safetyware påpeker at siden deres ikke har komplett liste over alle symboler, så sjekk standarden eller produsentens dokumentasjon for de som gjelder deg.
Arbeidsgivers plikter
Helsedirektoratet viser til arbeidsmiljøloven § 3-2: når andre tiltak ikke gir tilstrekkelig vern, skal arbeidsgiver stille hensiktsmessig personlig verneutstyr (PVU) til rådighet, gi opplæring i bruken og sørge for at det blir tatt i bruk. Helsedirektoratet nevner vernebriller og øyevern som eksempler på PVU. Arbeidsgiver skal også påse at utstyret ikke øker risikoen, at det passer eller kan tilpasses arbeidstakeren, og at det er tilpasset arbeidsforholdene.
Detaljkravene til personlig verneutstyr står i kapittel 15 i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Kapitlet omhandler blant annet gjennomgående krav om bruk, krav til utstyret, vedlikehold og kontroll, og informasjon. Ung.no, som drives av Arbeidstilsynet og andre etater, svarer at arbeidstaker ikke skal selv betale for personlig verneutstyr, og at arbeidsgiver skal stille det til rådighet.
I praksis betyr det at du som arbeidstaker kan forvente at:
- Arbeidsgiver har vurdert risikoen og bestemt hvilket øyevern som trengs.
- Vernebrillene stilles til rådighet uten kostnad for deg.
- Du får opplæring i hvordan de brukes, og de byttes ut når de er skadet.
Bedrifter som vil gjøre dette enkelt, kan lese mer på Synet er en HMS-faktor for alle ansatte, ikke bare de ved skjerm.
Vernebriller med styrke: hvem betaler?
Her må vi være ærlige: vi har ikke funnet en kilde som entydig svarer på hvem som betaler for slipt styrke i vernebriller. Vernebriller er PVU, og arbeidsgiver dekker PVU. Samtidig er styrken i brillene din personlige korreksjon. Mange bedrifter har egne avtaler med optikere for å dekke dette, men praksis varierer, og vi vil ikke påstå at alle har rett til å få det dekket.
Slik går du fram:
- Spør nærmeste leder eller verneombud hva som gjelder hos dere.
- Spør HMS-ansvarlig om bedriften har en avtale med en optikerkjede.
- Hvis du ikke blir hørt, kan du ta kontakt med verneombud, tillitsvalgt eller Arbeidstilsynet.
Skjermarbeid er et annet tilfelle: reglene om øyeundersøkelse og skjermbriller er egne. Se Synstest og databriller ved skjermarbeid: hva må arbeidsgiver dekke? og Databriller og blålysbriller: virker de, og hva hjelper?.
Slik får du vernebriller med styrke
Det finnes tre løsninger:
- Vernebriller med slipte glass. Glassene slipes etter brilleseddelen din og settes i en vernefatning. Bra optikk, men krever en gyldig seddel.
- Overbriller. Vernebriller som passer utenpå dine egne briller. Billigere, men ofte tyngre og mer upraktiske.
- Vernevisir eller goggles over briller. Brukes når risikoen er høy og du vil beholde dine egne briller.
Sjekk at både glass og innfatning er merket EN 166, og at hele pakken er testet sammen. Er styrken sterk, kan glassene bli tykke. Les Tykke brilleglass: slik får du tynnere og lettere glass.
Hobby og hjemmeverksted
Bruker du vinkelsliper, motorsag, kantklipper eller trykkvasker hjemme, trenger du også vernebriller. Mange alvorlige øyeskader skjer i hjemmet og på hytta. En liten metallflis i øyet kan gi en hornhinneskade. Les mer i Øyeskade: rift på hornhinnen, kjemikalier og fremmedlegeme i øyet.
Har du fått noe i øyet, kjemikalier eller sprut: skyll rikelig med vann og kontakt lege eller legevakt umiddelbart. Gni ikke i øyet. Ved fremmedlegeme som sitter fast, skal du ikke prøve å fjerne det selv.
Stell og vedlikehold
- Skift vernebriller som er ripet, sprukket eller gulnet. Slitt utstyr beskytter dårligere.
- Rengjør jevnlig, og oppbevar i etui. Se Rengjøring av briller: slik gjør du det riktig og unngår riper.
- Sjekk at brillene sitter tett og ikke glir når du beveger hodet.
- Bruk dem hele tiden i risikosonen, ikke bare «for en liten jobb».
Synstest på nett
Usikker på om synet ditt er godt nok for jobben du gjør? Ta en synstest på nett og ta resultatet med til optikeren.
Ta gratis synstestVanlige spørsmål
Hva er forskjellen på vernebriller og vanlige briller?
Vernebriller er testet mot slag, støv eller sprut etter en standard som EN 166. Vanlige briller er ikke bygget for å tåle slike belastninger og kan knuses.
Hva betyr EN 166?
Det er den europeiske standarden for øyevern. Merkingen viser blant annet slagstyrke (S, F, B, A), optisk klasse og hvilke farer brillene beskytter mot.
Må arbeidsgiver betale for vernebriller?
Ifølge ung.no skal arbeidstaker ikke selv betale for personlig verneutstyr, og arbeidsgiver skal stille det til rådighet når risikoen ikke kan fjernes på andre måter.
Hvem betaler for vernebriller med styrke?
Det varierer, og vi har ikke funnet en entydig regel. Avklar med arbeidsgiver, verneombud eller HMS-ansvarlig før du bestiller.
Kan jeg bruke vernebriller over vanlige briller?
Ja, det finnes overbriller og goggles laget for bruk over briller. Sjekk at de sitter godt og er merket etter standarden.
Kan vanlige solbriller brukes som vernebriller?
Nei, ikke med mindre de er merket som vernebriller. Solbriller beskytter mot sollys, ikke mot slag eller sprut. Se Sportsbriller: løpebriller, sykkelbriller og sport med styrke for briller laget for sport.
Hvor ofte bør vernebriller byttes?
Så snart de er ripet, sprukket eller forringet. Følg også produsentens anvisninger.
Kilder
Les også
Synet er en HMS-faktor for alle ansatte, ikke bare de ved skjerm
Dårlig syn gir hodepine, feil og risiko i alle bransjer. Gi alle ansatte privat synsscreening med KI-forklarin…
Øyeskade: rift på hornhinnen, kjemikalier og fremmedlegeme i øyet
Rift på hornhinnen, kjemikalier eller fremmedlegeme i øyet krever riktig førstehjelp. Se hva du gjør først, hv…
Typer brilleglass: enkeltstyrke, bifokale, progressive og høyindeks
Forskjell på enkeltstyrke, bifokale og progressive glass, høyindeks 1,50 til 1,74, antirefleks, herding og fot…
Sportsbriller: løpebriller, sykkelbriller og sport med styrke
Slik velger du sportsbriller og løpebriller. Se kriterier som UV, passform og slagstyrke, når fotokromatiske o…
Synstest og databriller ved skjermarbeid: hva må arbeidsgiver dekke?
Rett til synsundersøkelse og databriller ved skjermarbeid forklart: hvem som har rett, hva arbeidsgiver må dek…
Databriller og blålysbriller: virker de, og hva hjelper?
Hjelper blålysbriller mot sliten øyne? Cochrane-oversikten fant lite støtte. Les hva forskningen sier om datab…