Tørre øyne skyldes dårlig kvalitet på tårefilmen og/eller for lite tårevæske. De fleste har normal eller økt tåreproduksjon, men tårene fordamper for raskt. Typiske plager er sand i øyet, svie, rødhet og slitne øyne. Det vanligste er å redusere utløsere, stelle øyelokkene og bruke kunstig tårevæske. Vedvarende plager bør vurderes av lege eller optiker.
Hva er tørre øyne?
Øyets overflate er dekket av en tynn tårefilm som består av tre lag: et fettlag ytterst, et vandig lag og slim innerst. Fettlaget kommer fra små kjertler langs øyelokkskanten (meibomske kjertler) og hindrer at tårene fordamper for fort. Når filmen ikke fungerer, blir øyet tørt og irritert.
NHI beskriver tørre øyne som redusert kvalitet på tårefilmen og/eller redusert tåreproduksjon. Mest vanlig er mangel på de smørende fettkomponentene fra kjertlene i øyelokkene. Ifølge NHI har omtrent ni av ti med tørre øyne normal eller økt tåreproduksjon, men tårene fordamper for fort fordi sammensetningen er dårlig. Hos noen produseres mindre tårevæske på grunn av betennelse eller blokkering i tårekjertlene.
Tilstanden blir vanligere med alderen og rammer kvinner oftere enn menn. Det er vanlig, men plagsomt.
Symptomer
- følelse av sand eller fremmedlegeme i øyet
- svie og brennende følelse
- øyne som kjennes som sandpapir
- slimtråder, særlig om morgenen, og klissete øyne etter søvn
- rødhet som kan ligne Øyekatarr (konjunktivitt): symptomer, smitte og behandling
- tåkete eller svingende syn som bedres av å blunke
- paradoksalt nok kan øynene også renne mye, fordi øyet reagerer på irritasjonen
Hvis synet bare er dårlig i perioder og blir bedre etter blunking, kan tørrhet være årsaken. Er synet jevnt dårligere, kan det være brytningsfeil. Se Tegn på at synet svekkes: slik oppdager du det og når du bør handle.
Årsaker og risikofaktorer
NHI nevner at mange faktorer ofte forsterker hverandre i en negativ sirkel, og at man i de fleste tilfeller ikke finner én enkeltårsak:
- økende alder
- skjermbruk
- visse legemidler, blant annet noen antidepressiver (SSRI), p-piller og antihistaminer
- kroniske sykdommer, særlig autoimmune og revmatiske sykdommer som leddgikt, lupus og Sjögrens syndrom
- bruk av kontaktlinser
- øyesminke
- luftforurensning, tørr luft og trekk
- visse øyedråper, særlig dråper med konserveringsmiddel
- tidligere øyekirurgi
- lite blunking eller ufullstendig lukking av øyelokkene
NHI nevner også vitamin A-mangel, som hovedsakelig rammer underernærte barn i lavinntektsland.
Skjerm og tørre øyne
Når du ser på skjerm, blunker du sjeldnere, og det gir mer fordamping fra øyets overflate. Det passer med at skjermbruk står på NHIs liste over medvirkende faktorer. NHI anbefaler for dem som jobber ved skjerm den såkalte 20-20-20-regelen: minst hvert 20. minutt, se på noe som er omtrent 6 til 7 meter unna i minst 20 sekunder.
Praktiske tiltak ved skjermarbeid:
- Ta jevnlige pauser og blunk bevisst.
- Plasser skjermen litt under øyehøyde, slik at øynene ikke åpnes like mye.
- Unngå trekk fra vifte, aircondition eller åpen bilrute mot ansiktet.
- Les på papir, eller lytt til lydbok i perioder, i stedet for å bruke skjerm hele tiden. NHI nevner dette som alternativ.
- Sørg for riktig brillestyrke. Se Synstest og databriller ved skjermarbeid: hva må arbeidsgiver dekke? og Databriller og blålysbriller: virker de, og hva hjelper?.
Synstest på nett
Strever øynene mot slutten av arbeidsdagen? Ta en synstest og sjekk om uskarpt syn kan henge sammen med brillestyrken, ikke bare tørre øyne.
Ta gratis synstestHva kan du gjøre selv?
NHI regner det å begrense det som forverrer plagene som det viktigste tiltaket. I tillegg:
Reduser utløsere
- Begrens aircondition, kjøring med åpne vinduer, lange skjermøkter og øyesminke.
- Bruk beskyttende briller i støvete, vindfulle eller forurensede omgivelser, for eksempel på sykkel.
- For noen hjelper det å bytte fra kontaktlinser til briller, se Kontaktlinser eller briller: hva passer deg best?.
Stell øyelokkene
- Mange har tette kjertler i øyelokkene. Varme omslag, varmepute for øynene eller en varm klut kan mykne sekretet. Varme og lett massasje av øyelokkene hjelper oljen å komme ut. Det skal aldri gjøre vondt.
- Spesielle rensemidler for øyelokk kan hjelpe oljeflyten.
Kunstig tårevæske
- Kommer som dråper, gel eller salve. NHI sier at riktig produkt og hyppighet bør tilpasses den enkelte.
- NHI anbefaler å unngå produkter med benzalkoniumklorid, et konserveringsmiddel.
- Mange reseptfrie produkter inneholder hyaluronsyre, som binder vann og smører. NHI skriver at mange reseptfrie dråper fungerer enda bedre for mange enn reseptbelagte.
- Les mer om valg og bruk i Øyedråper: typer, riktig bruk og hva de ikke løser.
Andre råd i NHI
- Omega-3: NHI foreslår å vurdere ca. 1000 mg daglig. Spør lege eller apotek hvis du bruker andre legemidler.
- Luftfukter og mosjon kan hjelpe noen.
Salve og gele brukes ofte om kvelden, fordi de gjør synet tåkete en stund etter at de er satt.
Når bør du til lege eller optiker?
Kontakt lege eller legevakt samme dag hvis du har:
- sterke smerter i øyet
- tydelig nedsatt syn som ikke bedres av å blunke
- lysskyhet
- et rødt øye etter skade eller etter bruk av kontaktlinser
- en hvit eller grå flekk på det svarte i øyet (hornhinnen)
- plutselig synsendring, lysglimt eller skygge i synsfeltet
Ikke bruk kontaktlinser hvis øyet er rødt og smertefullt.
Utover dette bør du få plagene vurdert hvis de ikke blir bedre etter noen uker med egenbehandling, hvis de ofte kommer tilbake, eller hvis du har en kronisk sykdom eller bruker medisiner som kan gi tørre øyne. En fastlege kan ofte stille diagnosen ut fra samtale og enkel undersøkelse, og en øyelege kan gjøre flere tester. Underliggende sykdom kan gi behov for tilleggsundersøkelser.
Ved behov kan legen vurdere behandling som ikke kan kjøpes på apotek. NHI nevner antibiotika hvis infeksjon mistenkes, ciklosporin som øyedråper i noen tilfeller, og enkle tiltak som øyesalve og nattlig øyebeskyttelse ved dårlig lukking av øyelokkene. Å vurdere om en legemiddel er årsak og om den kan byttes, skal skje i samråd med lege. Stopp aldri legemidler på egen hånd.
Prognose
Ubehandlet kan tørre øyne bli verre med alderen. NHI skriver at de fleste forbedres med riktige tiltak, og at tidlig innsats gir mindre behov for senere behandling. Ubehandlet kan tilstanden gi hornhinneskade og nedsatt syn, se Øyeskade: rift på hornhinnen, kjemikalier og fremmedlegeme i øyet, og påvirke livskvalitet og arbeidsevne.
Tørre øyne kan ligne på andre tilstander. Rødhet og svie kan også komme av Hovent øyelokk: årsaker, hva som kan hjelpe og røde flagg, allergi eller infeksjon, og slitne øyne har ikke alltid tørrhet som årsak, se Slitne øyne (astenopi): årsaker og tiltak mot øyebelastning.
Vanlige spørsmål
Hva er tørre øyne?
Tørre øyne er når tårefilmen er for dårlig eller det er for lite tårevæske. Det gir sand i øyet, svie og slitne øyne. De fleste har normal tåreproduksjon, men tårene fordamper for fort.
Hva forårsaker tørre øyne?
Ofte flere ting samtidig: alder, skjermbruk, tørr luft, kontaktlinser, øyesminke, visse medisiner og kroniske sykdommer som Sjögrens syndrom. I mange tilfeller finnes ingen enkeltårsak, ifølge NHI.
Kan skjermbruk gi tørre øyne?
Ja, skjermbruk er en kjent medvirkende faktor, trolig fordi man blunker sjeldnere. NHI anbefaler 20-20-20-regelen og å ta pauser.
Hva hjelper mot tørre øyne?
Å redusere utløsere, stelle øyelokkene med varme omslag og bruke kunstig tårevæske er vanlige tiltak. Unngå dråper med benzalkoniumklorid, ifølge NHI. Vedvarende plager bør vurderes av lege.
Kan jeg bruke kontaktlinser med tørre øyne?
Noen får plager av linser, og for enkelte hjelper det å bytte til briller, skriver NHI. Snakk med optiker om linsetype og dråper som egner seg. Ta ikke i bruk linser hvis øyet er rødt og smertefullt.
Trenger jeg resept på øyedråper mot tørre øyne?
Nei, mange kunstige tårer selges reseptfritt. NHI skriver at noen produkter kan skrives ut på blå resept når visse kriterier er oppfylt, og at reseptfrie dråper med hyaluronsyre for mange fungerer enda bedre.
Kan tørre øyne gi dårlig syn?
Ja, tørre øyne kan gi svingende eller tåkete syn og i verste fall hornhinneskade hvis de ikke behandles, ifølge NHI. Vedvarende endringer i synet skal alltid undersøkes.
Kilder
Les også
Øyedråper: typer, riktig bruk og hva de ikke løser
Oversikt over øyedråper: kunstig tårevæske, allergidråper, antibiotika og dråper som utvider pupillene ved syn…
Slitne øyne (astenopi): årsaker og tiltak mot øyebelastning
Slitne, trøtte øyne etter skjerm og nærarbeid kalles astenopi. Se årsaker, hva forskningen sier om 20-20-20-re…
Synstest og databriller ved skjermarbeid: hva må arbeidsgiver dekke?
Rett til synsundersøkelse og databriller ved skjermarbeid forklart: hvem som har rett, hva arbeidsgiver må dek…
Databriller og blålysbriller: virker de, og hva hjelper?
Hjelper blålysbriller mot sliten øyne? Cochrane-oversikten fant lite støtte. Les hva forskningen sier om datab…
Kontaktlinser eller briller: hva passer deg best?
Kontaktlinser eller briller? Sammenlign fordeler og ulemper, dagslinser, 14-dagers linser, toriske linser, hyg…
Øyekatarr (konjunktivitt): symptomer, smitte og behandling
Øyekatarr eller øyebetennelse kan skyldes virus, bakterier eller allergi. Les hvordan du kjenner forskjellen, …