Hornhinnen (kornea) er det klare, kuppelformede «vinduet» foran på øyet. Den slipper inn og bryter lys, og beskytter det som ligger bak. Den består av flere lag, er veldig følsom for smerte og har ingen blodkar. Vanlige problemer er skader, infeksjon og betennelse, ujevn form som astigmatisme, og sjeldnere sykdommer som keratokonus.
Hornhinnen får lite oppmerksomhet før den blir irritert, skadet eller ser «skjev» ut på en resept. Den er likevel en av de viktigste delene av øyet for skarpt syn. Her er en rolig gjennomgang av hva den gjør og hva som kan ramme den. For resten av øyet, se Øyets anatomi: oversikt over øyets deler og hva som kan gå galt.
Hva er hornhinnen?
Hornhinnen er den gjennomsiktige kuppelen på forsiden av øyet, foran iris og pupill. American Academy of Ophthalmology (AAO) beskriver den som øyets klare vindu som hjelper til å fokusere lyset som kommer inn. Det norske ordet er hornhinne, og fagordet er kornea. Den er omtrent som glasset på et ur, men levende vev.
Funksjon
- Lysbrytning. Hornhinnen står for en stor del av øyets samlede lysbrytning. Selv små uregelmessigheter i formen gir synsforstyrrelser. Slik oppstår astigmatisme. Se Skjev hornhinne: hva er det, og hva kan du gjøre?.
- Beskyttelse. Sammen med tårefilmen og øyelokkene er hornhinnen en barriere mot støv, smuss og mikrober.
- Klarhet. Vevet må være gjennomsiktig for å slippe lys igjennom. Hevelse, arr og avleiringer gjør den tåkete.
Lagene i hornhinnen
Hornhinnen består av fem lag, regnet utenfra og inn:
| Lag | Kort beskrivelse |
|---|---|
| Epitel | Det ytterste, tynne laget. Gror raskt etter overfladiske skader |
| Bowmans membran | Tynt, sterkt lag under epitelet |
| Stroma | Det tykkeste laget. Gir hornhinnen styrke og form |
| Descemets membran | Tynn membran mot indre side |
| Endotel | Innerste cellelag som holder hornhinnen klar ved å regulere væskebalansen |
Epitelet har mange nerveender. AAO skriver at det har hundrevis av ganger flere smertereseptorer enn huden. Derfor gjør selv små rifter og fremmedlegemer veldig vondt. Hornhinnen har ingen blodkar og får næring fra tårevæsken og væsken inne i øyet. Det forklarer også at dype skader og infeksjoner kan gro langsomt.
Vanlige hornhinneproblemer
Skader og rifter
En overflaterift (hornhinneabrasjon) kan komme av fingernegl, kvister, støv eller linser. Symptomene er følelse av noe i øyet, smerte, rødt og rennende øye, uskarpt syn og lysømfintlighet. AAO skriver at små rifter vanligvis gror på 1 til 2 døgn og større på omtrent en uke. Gni ikke øyet. Les mer om førstehjelp i Øyeskade: rift på hornhinnen, kjemikalier og fremmedlegeme i øyet.
Betennelse og infeksjon
Keratitt skyldes virus (blant annet herpes), bakterier, sopp eller amøbe. Kontaktlinsebrukere er mer utsatt. NHI omtaler herpes keratitt og snøblindhet eller sveiseblink som hornhinnesykdommer. Dette haster når det er smerte eller nedsatt syn. Se Hornhinnebetennelse: keratitt, sår på hornhinnen og når du må til lege.
Ujevn form: astigmatisme og keratokonus
Astigmatisme er en brytningsfeil der hornhinnen er buet ulikt i ulike retninger. Keratokonus er en sykdom der hornhinnen tynnes og buler fram, og den kan forverres. Se Astigmatisme: hva er det, og hvordan korrigeres det? og Keratokonus: symptomer, behandling og førerkort.
Tørre øyne
Dårlig tårefilm kan gi svie, gruss og i verste fall små skader på overflaten. Se Tørre øyne: årsaker, skjermbruk og hva som hjelper.
Hornhinnearr og klarhet
Etter skader og betennelser kan arr gi varig tåkesyn. Ved alvorlig skade eller sykdom kan hornhinnetransplantasjon bli aktuelt. Det avgjøres av øyelege.
Hornhinnen og kontaktlinser
Kontaktlinser ligger direkte på hornhinnen, eller på det hvite av øyet ved skleralinser. Hornhinnen får oksygen fra luften og tårefilmen, så linser som sitter feil, brukes for lenge eller brukes under søvn kan gi irritasjon og i verste fall infeksjon. Derfor er riktig tilpasning og hygiene viktig. Se Kontaktlinser eller briller: hva passer deg best? og Linse som sitter fast eller har forsvunnet i øyet: hva gjør du?.
Hornhinnen og synet ditt
Fordi hornhinnen bryter så mye av lyset, vil selv små forandringer i formen påvirke hvor skarpt du ser. En regelmessig ujevn form gir astigmatisme, mens en uregelmessig form, som ved keratokonus, gir forvrengning som er vanskeligere å korrigere med briller. Hornhinnens form måles ved synsundersøkelse. Se Hvordan foregår en synstest hos optiker?.
Hvordan undersøkes hornhinnen?
- Spaltelampe. Et mikroskop som gir forstørret bilde av forsiden av øyet.
- Fargestoff (fluorescein). Gjør sår og rifter synlige.
- Keratometri og topografi. Måler og kartlegger hornhinnens krumning. Se Skjev hornhinne: hva er det, og hva kan du gjøre?.
- Tykkelsesmåling. Brukes blant annet ved mistanke om keratokonus.
Astigmatisme-test
Vil du sjekke om linjer ser ulike ut i ulike retninger? Prøv gratis astigmatisme-test. Den måler ikke hornhinnen, men kan være en grunn til å bestille time.
Ta astigmatisme-testenSlik tar du vare på hornhinnen
- Bruk vernebriller ved arbeid med verktøy, kjemikalier og sprut. Se Vernebriller: krav, standarder og vernebriller med styrke.
- Følg hygieneregler ved kontaktlinser, og ikke sov med linser med mindre optiker har sagt at det er greit.
- Ikke gni øynene hardt, spesielt hvis du har kløe eller allergi.
- Bruk solbriller med god UV-beskyttelse. Se UV-beskyttelse i solbriller: hva UV400 og kategori 0 til 4 betyr.
- Gå til jevnlig synsundersøkelse. Se Hvor ofte bør du ta synstest?.
Søk lege eller legevakt samme dag ved smerte i øyet, lysskyhet, nedsatt syn, hvit flekk på hornhinnen, kjemikalier i øyet eller skade fra en gjenstand. Skyll straks med rent vann ved kjemikaliesprut og fortsett til du får hjelp.
Vanlige spørsmål
Hva er hornhinnen?
Hornhinnen er det klare, kuppelformede vinduet foran på øyet. Den slipper inn lys, bryter det og beskytter øyets indre. Den er svært følsom for berøring og smerte.
Hvor mange lag har hornhinnen?
Fem lag: epitel, Bowmans membran, stroma, Descemets membran og endotel. Stroma er det tykkeste.
Hva er de vanligste sykdommene i hornhinnen?
Skader, infeksjon og betennelse (keratitt), ujevn form som astigmatisme, keratokonus, tørre øyne og arr etter tidligere skader eller sykdom.
Hvorfor gjør det så vondt når hornhinnen blir skadet?
Fordi overflaten har mange nerveender. Selv små rifter eller fremmedlegemer gir sterk smerte, rennende øye og lysskyhet.
Kan hornhinnen gro av seg selv?
Små overflateskader gror vanligvis i løpet av få dager. Dype skader og infeksjoner kan ta lengre tid og må vurderes av lege.
Kan man bytte hornhinne?
Ja, hornhinnetransplantasjon brukes når hornhinnen er alvorlig skadet eller syk. Det er øyelege som vurderer om det er aktuelt.
Kilder
Les også
Skjev hornhinne: hva er det, og hva kan du gjøre?
Skjeve hornhinner betyr oftest astigmatisme, noen ganger keratokonus. Les om symptomer, skala, lys som blender…
Keratokonus: symptomer, behandling og førerkort
Keratokonus er en sykdom der hornhinnen tynnes og buler fram. Les om symptomer, risikofaktorer, kryssbinding, …
Hornhinnebetennelse: keratitt, sår på hornhinnen og når du må til lege
Hornhinnebetennelse (keratitt) kan gi smerte, rødt øye og tåkesyn. Se årsaker som herpes, bakterier, sopp og l…
Øyets anatomi: oversikt over øyets deler og hva som kan gå galt
Øyets anatomi forklart enkelt: hornhinne, iris, linse, netthinne, makula og synsnerve. Tabell over hver del, h…
Øyeskade: rift på hornhinnen, kjemikalier og fremmedlegeme i øyet
Rift på hornhinnen, kjemikalier eller fremmedlegeme i øyet krever riktig førstehjelp. Se hva du gjør først, hv…
Astigmatisme: hva er det, og hvordan korrigeres det?
Astigmatisme betyr at hornhinnen eller linsen ikke er jevnt rund, og gir uskarpt eller forvrengt syn. Les om s…